01.09.2017 Blogg

En natt på sykehuset!

Jeg unner ingen å gå igjennom det vi gjør hver gang Herman blir syk! Det er skummelt og veldig krevende, for alle 3! Herman var på bedringens vei han, men helt plutselig blir han kjempe dårlig. Er som å så på en bryter. Og det er da man må reagere fort. Vi gjorde jo alt vi kunne for å slippe å dra på sykehuset midt på natta. Men det gikk ikke! Lille gutten vår klarte ikke å ta til seg nok oksygen. Det høres kanskje kjempe skummelt ut, og det er det også. Men det gikk heldigvis bra denne gangen også.  

Herman slapp heldig vist å ligge på oksygen i løpet av natten, men måtte ha tilsyn nesten hele tiden. Så det ble ikke mye søvn på a mor i natt. Men en natt her og der klarer jeg. Selv om det er tøft og når man ikke er forberedt.

Nå har han gått opp på dosen på Ventoline og ser ut til at det hjelper. Så får vi håpe han slipper å måtte dra inn igjen i kveld eller natt. 

Han har begynt å huske, det er det verste. Når vi kommer inn på sykehuset husker han at de hvite damene og mennene er slemme, han husker at de skal ta på han, snakke med han, lytte på han og stikke han. Og som en mor er dette helt grusomt å høre på. Jeg hører at han er redd. Men jeg biter tennene sammen og hjelper til så godt jeg kan. 

Nå er det ikke lenge til jeg stenger butikken min for i dag, og jeg gleder meg til å bare kommer hjem å kose og nusse masse på Herman. 

Så krysser vi alt vi eier og har for at han blir bedre snart ♥ 

23.08.2017 Blogg

Endelig starter den "normale" hverdagen!

Vår lille supermann har endelig begynt i barnehagen! Hurra! Eller?? 

Siden jeg er selvstendig næringsdrivende, så har jeg valg å ikke ha noe ferie i sommer! Og det har gått i et. Vi har bare hatt muligheten til å ta noen lang helger på hytta. Noe som har vært veldig deilig! Men som de fleste vet så klarer jeg aldri å holde meg unna jobben min. Jeg elsker jobben min, og jeg elsker å jobbe. Og nå som jeg også har masse energi så er dette ikke noe problem. Men jeg må si at jeg var veldig spent på åssen den nye hverdagen ville bli. Det å stå opp kl 7 hver dag, til og med i helger, levere Herman i barnehagen for å så jobbe, hente en litt sur og sliten gutt etter en lang dag i barnehage, for å så lage middag og gjøre husarbeid. Jeg har jo sett andre, venner og familier som er helt i sin egen boble og er slitne etter en slik start etter en lang og fin sommerferie. Og har jo lurt på om vi ville komme til å merke det samme. Jeg som har jobbet så mye i sommer og i tillegg nå må omstille alt, så skulle man jo tro at kroppen hadde rast sammen. Men nei da. Jeg er her enda, dag etter dag! Og nyter hver dag. Og slik har det vært i snart 3 uker. *Bank i bordet* Vi har heller ikke vært syke, Herman har bare vært litt snørrete. Men hvem unge er ikke det?

Riktig kosthold og riktig inntak av de riktige vitaminene, da kommer du langt! Jeg har blitt en bedre utgave av meg selv og jeg må bare si! At jeg egentlig helt i sjokk, hvor lett det egentlig er! Deilig! Jeg kjenner meg selv mye bedre nå og livet smiler.   

Herman stor trives i barnehagen! Tilvenningen gikk kjempe bra, han koser seg og leker masse. På grunn av alt det han har vært igjennom så har vi fått innvilget egen assistent som passer på han 100% Noe vi har sett at han virkelig trenger. For mye støy og inntrykk gjør at Herman blir veldig fort sliten.

Og jeg og Petter ikke minst, kan endelig være kjærester igjen! Vi ser mer til hver andre og nyter og koser oss med den nye hverdagen og den lille familien våres ♥ 

21.08.2017 Blogg

Hormoner i balanse!

God mandag ♥

Et bedre liv med hormoner i balanse? Jupp, det så utrolig deilig! Livet blir så behagelig, rolig og ikke minst lettere. 

I tenårene hadde jeg mye frustrasjoner og var ofte sint og tålte veldig lite. Jeg kunne eksplodere av ingenting. Nå som jeg har blitt eldre, har jeg vært veldig stresset. Og når jeg er stresset blir jeg ofte sint og lei meg. Den følelsen av å ikke klare noe eller rekke noe. Da var det bare å sette seg ned å begynne å gråte eller kjefte på nærmeste person. Ofte gikk jo dette utover venner og familie, og ikke minst kjæresten. Jeg kunne lett angripe andre med sinne og frustrasjon, det bare kokte over rett og slett. 

Nå i voksen alder har jeg klart å vokse fra meg det meste av dette, men noe har hengt igjen. Jeg har alltid vært veldig stresset, både innvendig og utvendig. Noe som ofte har ført til en krangel eller diskusjon mellom meg og andre som har vært i samme rom. Og tro meg, jeg har ikke vært snill pike. Jeg kunne være ordentlig slem. 

Og man vil jo ikke ha det sånn, og heller ikke være slem mot andre fordi jeg ikke klarte å kontrollere meg. Men nå smiler verden til meg og jeg smiler tilbake. Jeg har en helt annen tankegang, jeg klarer å kontrollere meg, og jeg sier til meg selv at dette går bra. Jeg er ferdig med stress og jeg er ferdig med å eksplodere for en liten fille ting. Kroppen min sender signaler opp til toppen, signaler som forteller at den energien du har i kroppen, den skal du bruke på noe helt annet. 

Etter at jeg fikk Herman og egentlig før dette også, så har jeg ikke hatt regelmessig menstrasjon. Har gått på p-piller, men like vel så har den kommet og gått som den selv har ønsket. Og når den har kommet har jeg fått en skikkelig forvarsel med hodepine til tusen, frustrasjon, og et ekstremt søtsug. Og stakkars Petter vist han hadde spist opp sjokoladen som lå i kjøleskapet. Men endelig! Er mensen min som den skal, regelmessig. Jeg har ikke hatt vondt i hodet, jeg har kanskje spist 1 sjokolade bit, istede for en hel plate, og humøret er helt på topp. Og det er jo sånn det skal være. 

Også må jeg bare fortelle dere en historie her.

Jeg hadde endelig fått flyttet butikken min over til det nye lokalet. Første åpningsdag ville min storesøster Jeanette hjelpe meg. Når vi åpnet butikken, hadde vi ikke internett. Og dette betyr jo da at alle som betaler med kort, går da på reserveløsning og jeg får ikke penger inn på bedriftkontoen. Egentlig kjempe stress. Men holdt meg rolig og ringte inn til Telenor for å få en forklaring. Jeanette står på siden av meg, og er litt små nervøs og venter vel egentlig på at jeg skal eksplodere, noe jeg pleier å gjøre. Og i det jeg får beskjed av Telenor at de ikke kan levere før om 21 dager, kjente jeg at jeg ble litt oppgitt, mens jeg ser søstern går i dekning. Jeg la på og pustet dypt og så bort på Jeanette. Da begynner hun å le! Så spør jeg jo hva hun ler av. " Jeg var helt sikker på at nå eksploderer du, men nei da. Du skulle jo egentlig tatt helt av du nå" 

Min store søster Jeanette kjenner meg bedre en jeg kjenner meg selv. Og hun forteller meg at jeg har blitt en helt annen person, mer rolig og rett og slett ei happy jente! Livet smiler og hverdagen er så mye enklere nå. 

 

Ønsker deg en super fin uke ♥

 

Send meg gjerne en mail vist du lurer på åssen jeg har fått hormonene mine i balanse :) 

13.08.2017 Blogg

Fra sofagris til fjelltur!

WOW!!!!

Dette hadde jeg aldri trodd. At jeg skulle klare å bestige Augunshaug i går, som er litt over 1200 meter over havet. Dette var en veldig krevende tur, for meg. Det å gå rett opp på en fjelltopp sånn helt uten trening var veldig tøft. Og jeg må si at kroppen verker litt i dag. 

Men livet smiler nå, kroppen er full av de riktige vitaminene og energien er på topp. 

Fra å:

♦ være deprimert

♦ være sliten døgnet rundt

♦ sove til langt ut på dagen

♦ være sofagris

♦ spise lite og dårlig mat

Til å:

♥ være happy

♥ ha masse energi

♥ stå opp kl 7-8 (tilogmed på en lørdag)

♥ være mer aktiv, orke mer

♥ spise riktig mat, oftere 

Motivasjonen på denne turen var på topp, og mine følges venner som også er familie. Klødde seg greit i hue og lurte på hva i alle dager jeg drev på med. Hvor kunne jeg mulig få denne energien fra. For de vet hva jeg har gått igjennom det siste året. En helt fantastisk tur jeg aldri kommer til å glemme. Og neste gang skal jeg være med å gå helt rundt. Noe jeg valgte å ikke gjøre denne gangen, fordi det er viktig å lytte til kroppen.  

 

30.07.2017 Blogg

Jeg traff veggen etter vi kom hjem fra sykehuset!

Stemmer det. Jeg gikk på veggen, så det holder. Jeg taklet ikke den nye hverdagen, og jeg var ikke en happy nybakt mor. Den lille energien jeg hadde gikk kun til Herman. Jeg klarte ikke å spise, jeg klarte ikke å sove og når noen snakket til meg gikk det rett inn og rett ut igjen. Bekymringen over Herman var stor og stressende. Han ville ikke spise, gikk ikke opp i vekt som jeg ville ønske, og han kom seg ikke rundt som andre barn i hans alder. Hver dag var en stor utfordring og til slutt stoppet bare kroppen min og virke. Når jeg endelig hadde sovnet en eller annen gang utpå morgen etter å ha ligget våken lenge, ville jeg bare bli liggende. Jeg fikk meldinger og snapper av venner og familie at de var ute på turer og koste seg, mens jeg satt bare i sofaen og så på tv i natt-tøyet kl 4 på ettermiddagen. Jeg orket ikke å dra ut, jeg orket ikke det styret med å pakke alt som Herman måtte ha med seg. Satt bare å tenkte at hvorfor kan ikke alt bare være normalt, kan vi ikke bare gå ut av døra og ta den turen som den kommer. Men nei det kunne vi ikke. 

Så begynte jeg å jobbe igjen. Jeg kom meg endelig ut, og møtte mange fantastiske mennesker som delte sine hjerter og forståelse over hva vi hadde vært igjennom. Og jeg gjorde alt jeg kunne for å skjule at jeg var sliten og lei. Sliten og lei av livet som jeg levde, og stilte meg det samme spørsmålet om og om igjen.

Er det virkelig sånn å være mor? 

Og nei, det kan jo umulig være sånn. Selv om vi valgte å ha Herman hjemme 1 år til før han begynner i barnehagen, så skulle jo dette gå bra. Men nei, jeg kan ikke si meg enig i det. Det å være hjemme med en liten en som krever mer oppmerksomhet en vanlig, for å så møte mannen din i døra å si hei og hadde, for å så løpe på jobb, er tøft.

På dette året har jeg til en hver tid vært på jakt etter lykken. Så da bare jeg hoppet jeg i det, og kunne ikke takke nei til å ta over den sko butikken jeg jobbet i. Og tenkte, yes! Nå er min tid. Nå skal jeg kose meg, tjene penger og være flink pike. Men nei da, jeg gikk på veggen igjen. Å ha en liten hjemme og drive butikk samtidig, er veldig krevende. Og igjen brukte jeg opp all min energi på dagen på Herman, lå våken om natten fordi jeg var bekymret for butikken. Og jeg følte at jeg ikke hadde tid til noe. Timene og dagene bare forsvant, og igjen stilte jeg meg det samme spørsmålet.

Er det virkelig sånn det skal være mor og gründer??

Nei det skal jo ikke være sånn. Så jeg tok meg selv i nakken og sa til meg selv, nå er det nok. Koste hva det koste vil. Dette klarer du. 

Jeg tok et valg, et valg jeg aldri kommer til angre på.

♥ Endelig sover jeg om natta

♥ Jeg kommer endelig på do igjen

♥ Jeg har masse energi

♥ Hormonene mine er i balanse

♥ Jeg spiser igjen

♥ Stresser mindre

♥ Søtsuget er borte

♥ Fått et annet syn på livet, jeg er så happy!!!!

Nå i 2 uker har jeg flyttet skobutikken min inn i et annet lokale, og for de som har vært i butikken min vet hvor mye varer vi har, hehe. Og den følelsen av å være hjemme med Herman på dagtid og jobbe på kveldstid, og fortsatt ha energi nå jeg kommer hjem er helt magisk. Og jeg er en bedre verson av meg selv, jeg er en bedre mamma og kjæreste for mine gutter ♥ Jeg elsker å være hjemme med Herman. Selv om mamma ikke har orket så mye før, så har vi fått koset masse, jeg har fått sett din fantastiske utvikling. Og nå går du, mamma og pappa er så stolt. Jeg anger ikke 1 sec på at vi valgte å ha deg hjemme 1 år ekstra. Og nå begynner du i barnehagen til torsdag. Så det blir så deilig for oss alle å komme inn i normale og hverdagslige rutiner. Og jeg får jobbet mer i skobutikken min, og jeg gleder meg så veldig til vi blir ferdig med å flytte og åpne på ny. Butikken min kommer til å se helt fantastisk ut. *klapper i hendene* 

27.06.2016 Blogg

Hekta på neglelakk!!!

Hei hei! Lenge siden jeg har blogget nå ja! Men jeg har fått med en ny hobby. Og jeg bare elsker det. Negldesign! Blir kurs til høsten. 

Her er noen bilder av det jeg har jobbet med i det siste!

SONY DSC

SONY DSC



Processed with MOLDIV



Processed with MOLDIV











Lik meg på face https://www.facebook.com/Nail-art-by-Marita-897425823719046/?ref=aymt_homepage_panel og insta https://www.instagram.com/nailartbymarita/

#negler #akrylnegler #nailart #neglelakk #hobby #blingbling #bling #farger #negldesign #neglmote 

20.05.2016 Blogg

Ikke ta på babyen min!

De første ukene vi var hjemme fra sykehuset var vi helt tullinger, men med god grunn! Vi var kjempe redde for at Herman skulle bli smittet av ett eller annet som gjorde til at vi evt måtte bli lagt inn på sykehuset igjen. Vi dro han ikke med i butikken eller på kjøpesenter, og familie og venner måtte være friske eller så fikk de karantene på 2 uker vist dem hadde vært syke. Alle som kom inn døra her måtte sprite eller vaske hendene sine. 

Til slutt innså vi at dette ikke går, vi kan jo ikke låse oss inne for bakterier og Herman vil jo uansett etterhvert bli syk han også. Som alle andre barn. Så vi begynte smått med å ta han med i butikken når vi skulle kjøpe mat og så etterhvert på kjøpesenteret. Og jeg må innrømme at jeg var livredd. Altså helt tulling. Men nå sitter jeg egentlig bare å ler av det. Det gikk jo bra. Selv om vi fortsatt ikke tar i mot besøk eller dra på besøk når folk er syke. For en liten baby trenger ikke å bli syk. Iallefall ikke Herman. Så noen forhåndsregler tar vi jo. 

Det som er med Herman, er at han er ikke så veldig stor av seg. Han har ikke så mye å gå på. Selv om kanskje lungene (noe vi ikke vet enda) tåler kanskje en forkjølelse, men når disse små blir syke så mister de matlysten. Noe som ikke er bra for lille H, han er allerede små spist og vi sliter og jobber veldig med å få i han mat hver 3 time hver dag. Pga hans diagnose så fikk han ikke den vaksinen mot omgangssyken, og dette er heller ikke noe vi trenger å ha i hus. 

Ja, jeg er kanskje en hysterisk mor. Men ja, jeg vet jo at en eller annen dag så må disse bakteriene komme snikende inn på oss. Så får vi nesten bare ta det derfra. Og vist han blir innlagt på sykehuset så vet jeg at vi får veldig god hjelp. 

Når vi var innlagt på sykehuset la jeg merke til en ting. Herman var prinsen og maskoten til alle sykepleierne både på drammen og riksen. Så hver gang de skulle hilse på Herman så hilste de ved å ta han på foten. De tok aldri han på hånda eller i ansiktet. Dette fordi de vet hva baktarier gjør, og de er veldig strenge på hygiene. De første ukene på riksen var vi jo alle rusa på sprit, fordi du spritet hendene hele tiden. Nå sier jeg ikke at alle skal gjøre dette, for kroppen må ha noen bakterier. Men tenk deg om neste gang du skal hilse på en liten baby eller et lite barn du ikke kjenner til. Du må ikke håndhilse og du må ikke oppi ansiktet på dem. Spesielt babyer som elsker så spise på fingrene sine.

Jeg kan ikke si at jeg gleder meg akkurat til den dagen han skal begynne i barnehage. For jeg vet at det veldig mange som ikke er flinke nok til å holde barna sine lenge nok hjemme ved sykdom. Men dette er også noe vi må igjennom og forhåpentligvis er Herman stor og rund innen den tiden kommer. 

 

PS. er ikke ute etter å fornærme noen! Familie og venner vet hvor strenge vi er på akkurat dette. Men vil at andre også skal få vite hvor viktig dette er! 

 

 

#baby #guttebaby #sykdom #diagnose #smitte #bakterier #blogg #blogglivet #mammablogg #mamma #barn #familie #familieblogg #permisjon #permisjonslivet 

 

 

19.05.2016 Blogg

Tiden etter sykehuslivet.

Hei hei alle sammen!

2 mnd har gått siden vi ble skrevet ut av sykehuset og dere vet jo åssen det er å ha en baby. Du har ikke tid til noe. Spesielt når du har en liten en som krever enda mer. Men jeg vil bare gi lyd fra oss og si at vi har det helt fantastisk bra! Herman vokser seg sakte men sikkert stor. Endelig nådd 6 kg og det blir veldig spennende å se åssen vekten er nå neste fredag! Grunnen til at vi er så opptatt av vekta hans er fordi han endelig er sondefri, nå spiser han alle måltidene selv. Men er småspist. Han skal egentlig ha over 700ml i døgnet, men klarer bare å få i seg 500. Nå lager jeg hjemmelaget baby mat til han, grønnsakmos, fruktmos og nå tenkte jeg vi skulle begynne med litt kjøtt, så jeg har laget opp laksmiddager. Men favoritten her er frukt, han elsker det. Han er en solstråle, en skikkelig happy baby. Og lever babylivet fullt ut. Han prater som en foss og ler av alt, og er blitt en skikkelig tv-slave. Det beste han kan se på er Top Gear og den vakre vær dama på tv2, Desta! Hehe. 

Det går veldig bra med lille H! Får spørsmål om dette hele tiden og det så koselig. Men det går overraskende bra og vi er evig takknemlig. Han går fortsatt på en del medisiner, men er også seponert for mange, og ligger med overvåkning når han sover. Vi har oksygen tilgjengelig, men har aldri hatt behov for å bruke det. Vi er så takknemlig og veldig fornøyde med oppfølgningen vi får fra Drammen sykehus, Riksen, helsesøster og fysioterapeut. De første ukene så var det veldig mange undersøkelser og kontroller, noe vi er veldig fornøyde med. Da fikk vi liksom en bekreftelse på at alt er bra og det er trygt å være hjemme. 

Herman er nå 6 mnd, og henger litt etter. Siden han var så lenge på sykehuset og lå veldig mye på ryggen så har han ikke så sterke muskler i rygg og nakke som andre på hans alder. Men han har kommet seg veldig siden vi kom hjem og vi blir fulgt opp av fysio og vi øver flere ganger om dagen å ligge på magen. Noe Herman syns er veldig kjedelig, men det må til for at han skal lære seg å krabbe etterhvert. Men det å komme seg fremover er ikke noe problem, han homper seg bortover på ryggen. Så han begynner å bli veldig sterk i beina. 

Vi nyter hvert sec her hjemme sammen med lille H og det å se han utvikle seg og vokse seg stor er helt magisk, for det trodde vi ikke komme til å skje for ett halvt år siden. Vi er veldig stolte foreldre. 









 

Jeg har laget en facebook side for de som har barn med samme diagnose som Herman, Diafragmahernie. Er du eller har vært i samme situasjon som oss så gå inn å bli medlem da vel :) https://www.facebook.com/groups/1575755076080602/

 

#baby #babygutt #stoltmamma #mamma #mammaperm #permisjon #permisjonlivet #endelighjemme #hjemme #kos #nyterlivet #syktbarn #babymat #vekt #fysio #medisiner #solstråle #happybaby #diagnose #diafragmaherie #tidenetter #blogg #mammablogg #babyblogg #blogglivet 

 

 

07.03.2016 Blogg

Det var snakk om hjemreise, men.....!

Jupp!!! Det stemmer det! Her skjer det saker og ting. Endelig er Herman av alt som heter pustestøtte. Jeg ville ikke rope ut om dette før jeg var helt sikker på at han klarte dette, noe som kan ta noen dager. For jeg blir så utrolig lei meg når han får en slik nedtur. Men, bank i bordet! Han har klart seg utrolig bra uten! Og alle her, oss, leger og sykepleiere er kjempe overrasket og stolte av Herman. Så ja, det var snakk om forrige mandag at, om 14 dager så kan vi begynne å tenke på hjemreise! Men....! En morgen her begynte Herman å nyse noe vondsomt (vi trodde det bare var bivirkninger på vaksinen han hadde fått dagen før, men det viste seg å ikke være det) og dagen etterpå begynte han å hoste, hoste til han brakk seg og kastet opp masse slim! Vi trodde jo så klart det verste, at han hadde fått enda en lungebetennelse. CRP gikk ned igjen, men han ble ikke noe friskere eller dårligere, og hadde heller ikke noe feber. Hadde fortsatt mye slim i lungene og klarte å hostet det opp. Det ble tatt prøver av slim og blod, bilder av lungene og alt så bra ut! Og har da i dag fått vite at dette er nok bare en forkjølelse. Selv om dette ikke er bare bare for Herman å ha en forkjørelse, for dette kan være veldig farlig for han pga lungene hans, så han har hatt behov for å få litt ekstra okygen innimellom. Han får også saltvanninhalasjoner for å få løsnet opp slimet sånn at det er lettere å hoste det opp. Siden han har vært så pjusk så har det ikke akkurat vært så lett med spisetrening. Han vil fortsatt ikke ta flaske, men han spiser litt grøt noen ganger når han er en happy baby. Og noe annet vil han heller ikke ha. Vi har prøvd banan, pæremose, sviskesaft, ja hva har vi ikke prøvd, men vi gir oss aldri. Ang dette med hjemreise, så må vi bare vente og være helt sikker på at Herman er frisk nok til å dra hjem. Men det blir nok til at vi kommer til å ferie 4 mnd's dagen hans på sykehuset. Sånn er det bare, her er det Herman som bestemmer! Vi kommer hjem når vi kommer hjem! Og så klart vi gleder oss masse til det. 

 

Selv om Herman har vært litt pjusk og hater tydelig å hoste og kaste opp (blir VELDIG sinna, hehe) så har han mange fine perioder innimellom også. Han prater og ler, og er veldig nysgjerrig av seg og blir sur vist han ikke sitter riktig vei på fanget. I natt sov tante over mens pappa var hjemom å vasket klær. Og som de fleste vet så er søstra mi klin kokos, haha! Så på morgen i dag, når Herman våknet 7.30 var det opp og ha morgen gymnastik (for å få opp slim) med Kaptein Sabeltann på full guffe med en bamse som gir fra seg lys i flere farger. Det var rett og slett renne diskotek her, haha! Men han fikk opp slimet, og var en happy baby etterpå. Et veldig fint døgn hvor Herman og tante har koset masse! Det som er positivt med å være så lenge på sykehus er at barnet ditt blir ikke redd for nye ansikter, han smiler,ler og prater med alle og sjarmerer sykepleierne her i senk. Her på avd blir han kalt for maskotten! På Riksen ble han kalt for prinsen. 
 





#drammen #vestreviken #sykehus #sykehusbarn #drammenby #nyfødtintensiv #baby #okygen #vaskebjørn #snarthjemreise #syk #forskjølet #pjusk #blogg #bloggen #familie #familieblogg #barn #mamma #mammablogger  


 

 

07.03.2016 Blogg

Her kan du kontakte meg!

 

I forbindelse med sponsing kan du kontakte meg på mail:

marita.heunicke@hotmail.com

 

Har du spørsmål i forhold til bloggen eller andre ting?

Kontakt meg her i kommentarfeltet eller på bloggen.  

24.02.2016 Blogg

Hello Drammen <3

Etter mye styr og frem og tilbake med legene og misforståelser har vi endelig kommet oss til Drammen, igjen! Og godt er det! Nå kan endelig nedtrapping av morfin og pustestøtte begynne. Noe vi også prøvde på sist vi var her. Men siden Herman ble så dårlig måtte han opp på alle de sterke medisinene igjen. Så nå er vi vel egentlig der vi var sist gang vi kom til Drammen. Under legevisiten i dag fikk vi mange positive beskjeder, ang dette med å trappinger og legen er også veldig fornøyd med Herman og ser klart og tydelig forbredring! Sykepleierne her er også veldig fornøyde og syns det er så stas at vi har kommet tilbake. 

Noe vi også skal jobbe mye med nå fremover, er maten. Få han til spise melk selv, men det er ikke alltid like lett. Han har alltid fått mat igjennom sonden, men nå har han begynt å føle sult. Vi prøver å gi han flaske, han tar noe selv men det er ikke lett, men det viktigste her nå er at han får lov til å smake. Vi har også begynt å gi han grøt. Smatter og står i her. Og nå skal vi prøve most banan og etterhver avokado. Han er flink til å legge på seg, men er forsatt liten etter hans alder. Men dette kommer seg! 

Vi har helt klart fått en helt ny gutt. Begynt smått å le og prate, leker masse og tåler mye mer, har ikke vondt i magen sin lengere og pusten hans er mye finere. De første dagene her måtte vi bort å sjekke om han pustet, selv om han har overvåkning.

Nå kan Herman få lov til å være baby også. Endelig!!!! Dette har vi ventet på lenge, selv om det forsatt er en stund til vi er helt hjemme. Men vi tror at dette ikke er så veldig lenge til! <3 

SONY DSC

SONY DSC

SONY DSC

#drammen #drammenby #vestreviken #sykehusbarn #baby #barn #gutt #happybaby #bloggen #mamma #mammablogger #familie #familieblogg 

 

 

 

20.02.2016 Blogg

Hektisk kveld og natt!

Natt til fredag slet Herman veldig med å falle til ro, og klarte ikke å sovne ordentlig på egenhånd. Han fikk også et krampe anfall. Enda godt sykepleier var her akkurat da, så hun fikk dette med seg.Han begynte å skelve i hendene og blikket bare forsvant ut i rommet. Det som egentlig var planen, var jo at jeg skulle sove sammen med Herman med tilsyn fra sykepleier. Men dette turte vi ikke, så det ble til at han ble overvåket med pleier på rommet over natten. Han fikk noe å sove på og sov godt igjennom natten og morgen. Fredags morgen var fin og fredfull, herman bare sov mens vi satt å ventet på at han skulle få div undersøkelser i forbindelse med dette krampe anfallet, EEG, EKG og ultralyd av hue for å utelukke at det anfallet ikke var epilepsi. Men så kom det et anfall til, et anfall som vi syntes var veldig krafit og veldig ubehagelig. Hele kroppen sto i spen og det var ikke noe kontakt å få,dette varte i 30-40 sec. Han pustet og hadde fin puls og mettning, men likevel veldig ekkelt å se på og jeg ble kjempe redd. Når han kom til seg selv igjen begynte han å gråte og skjønte ikke stort når det sto masse mennesker rundt han. Legene ble også informert om hendelsen. Dagen gikk, Herman fant liksom ikke helt roen,og fikk heller ikke sove. Så fort øynene gikk igjen våknet han av rykninger i hele kroppen, noe som pleierne mener bare var abstinenter. Noe vi også er enige i, men utover kvelden begynte vi å bli litt uttolmodige. Herman hadde ikke sovet på 10 timer. Sykepleier kontaktet legen, for å høre om Herman kunne få noe å sove på! Men det fikk han ikke, pga at han hadde hatt disse anfallene, og legen var heller ikke villig til å gi han noe mer morfin. Vi fikk beskjed om å pakke han inn og åpne viduet så sovnet han sikkert etterhvert. Vi prøvde jo så klart, men det gadd jo ikke Herman å være med på og ble bare sur fordi han ikke fikk mulighet til å bevege seg. Tenkte.... Halloo?? Han er 3 mnd ikke 3 uker. Men da fikk vi nok, og kontaktet Barneintensiven og en av pleierne kom ned for å se på Herman. Da ble det andre boller! Herman fikk lov til å få bonuser med morfin, fordi de hadde trappet ned veldig mye på morfin dosen, med et håp om at han skulle falle i søvn. Men.... så kom det et anfall til, og et til etter 15 min. Dette var mens intensivsykepleieren og sykepleier var her. Da ble det bestemt å gi han enda en bonus og i tillegg trappe opp på morfinen, også ta blodprøver. Han ble kjørt inn på en overvåkning stue for å være der over natten, sånn i tilfeller. Etter vi kom oss på plass på stuen der fikk han enda ett anfall. Og da valgte intensivsykepleier å gi han nok en bonsu med morfin, han sov fortsatt ikke og hadde ikke sovet på over 14 timer. Legen ga da klarsignal for at han kunne få noe mot disse krampene. Og etter at han fikk dette sovnet han endelig, og har mer eller minde sovet siden da. <3 Vi er nå tilbake på rommet til Herman, og planen er at jeg skal sove sammen med han her i natt.

#sykehusbarn #sykehusliv #riksen #rikshospitalet #barneavdelingen #oslo #blogg #mamma #mammablogg #familie #familieblogg #barn #baby #gutt #utpåtur 

 

 

18.02.2016 Blogg

Flere bilder av vår lille Supermann!

Litt flere bilder fra Herman's lange reise å sykehus! Med mange oppturer og nedturer! 

Her prøver vi vogn for aller første gang! 

Vi prøvde 3 ganger å dra til Drammen. 

Beste sovestillingen som finnes, med godsiden opp, den gode lunge opp!


På 3 forsøk, dro vi endelig til Drammen. Mamma fikk så vondt i hjertet sitt når jeg måtte si hade til deg. Du var stabil nok til å dra, men ikke stabil nok til at jeg kunne være med i ambulansen fordi leger og sykepleier måtte være med. 


Transporten gikk kjempe bra og vi kunne endelig kose fanget igjen! <3



Litt pjysk etter ett abstines anfall. Måtte gå opp på morfin, igjen! 

Første gang Herman prøver vippestol, litt skeptisk, men stas!


Når vi var på Drammen fikk vi lov til å bade han hver dag, dette var også fordi du svettet veldig mye. Noe han ikke gjør lengre etter at Ductusen er igjen. På Drammen har de no som heter varmeskap, der legger de håndkler og tøybleier. Noe som er veldig deilig å få etter et bad.  




Pappa har kledd på, men kanskje like greit. For lille Herman drar både sonde og Optiflowen ut! 

#sykehusbarn #sykehusliv #sykehus #riksen #rikshospitalet #oslo #drammen #drammenby #vestreviken #barn #baby #gutt #stoltmamma #mamma #mammablogg #familie #familieblogg #blogg #utpåtur #bilder #foto 

18.02.2016 Blogg

Han gråter og puster helt selv <3

Den beste julegaven man kunne ha ønsket seg! 23 desember tok de av Herman respirator for aller første gang. Og vi fikk endelig høre hans søte, men litt hese gråt. Vi sto å gråt av glede og bare hørte på han. Svak svak gråt, den fineste gråten vi noen gang hadde hørt!

I dette innlegget viser jeg dere oppturene og nedturene Herman har hatt med pusten sin og de div pustestøttene han har brukt.   



På lille julaften gikk han da fra respirator og over til noe som heter CPAP. Forsjell på respirator og CPAP er at respirator puster for han mens med CPAP må han puste selv men får såpass stort trykk ned i lungene slik at det er lettere å puste.


Det er jo tross alt selveste julaften! Jeg hadde kjøp julenisselue til han, men det ble litt vanskelig å få på pga CPAP lua. Da var det bedre med smekke og reinsdyr sokker. 

 

Siden Herman var så flink til å puste på egenhånd ville de prøve uten noe støtte, men bare med litt okygen ved siden av. Men......

 

..... det gikk ikke så bra! Han klarte seg 7 timer uten støtte. Men når de skulle prøve å ta han på CPAP igjen, ble han kjempe sinna og ga klare signaler på at dette ikke var greit. Godt det finnes andre muligheter også, så da ble det Opiflow som gir litt mindre trykk, men med fortsatt like mye okygen. 

  

Endelig fikk vi lov til å prøve å gi litt melk på flaske, men ikke hele måltidet. Han ble fort veldig sliten. 


Her er vi på ny avd, på KAB2 (Kirurgisk Barnepost) Lenge leve optimismen hos sykepleierne. Vi prøver igjen.... men......


........ Da ble han fort veldig sliten, og i tillegg kom det nok en lungebetennelse. Så var det en liten tur innom Barneintensiven igjen, med CPAP igjen. 

 

Vi har en liten, men en veldig sta gutt som vet akkurat åssen han vil ha det, og CPAP var ikke greit. Så han fikk rett og slett grinet til deg Optiflow igjen <3 

For at vi noen gang skal kunne komme hjem må han trappes ned på medisiner og være fri for morfin og klonidin. Også håper vi jo at vi slipper å ha med oss pustestøtte hjem. Men som det ser ut i dag, etter å ha lukket Ductus på mandag, så ser pusten hans mye bedre ut allerede. Om dette bare er tilfelle fordi han har ligget på respirator nå i en liten stund og fått hvilt lungene sine litt vet vi ikke enda. Men... det er lov å håpe, og han skal jo, etter legene sine erfaringer bli bedre i pusten. Tiden vil vise! <3  

#sykehusbarn #sykehuslivet #barneavdelingen #riksen #rikshospitalet #oslo #mamma #mammablogg #familie #familieblogg #barn #baby #gutt #bilder #foto #historie
 

17.02.2016 Blogg

Hurra! Endelig av respirator! Men.....!

Yes! Endelig av respirator, og tuben er ute. Men han trenger fortsatt mye puste støtte. Og han har forsatt mye slim som må opp, men nå må han klare hoste det opp på egen hånd. Den tuben som satt nedi luftveiene irriterer veldig, slikt at det produsere mye mer slim. Han var veldig fin i almentilstaden etter de hadde tatt han av respirator, men etter hvert så kom aspinentene. For når man ligger på respirat må man ha ganske mye smertestillende og muskelavslapende, og dette er noe han nå må trappe ned på. I tillegg til hosting og sår hals pga irritasjon fra tuben, så har han blitt kvalm og kaster opp og har diarè. Dette kommer da av abstinenser. Og dette er veldig grusomt å sitte å se på, så jeg måtte bare få han opp på fanget så han fikk hostet opp slimet og for at han kunne få kastet opp uten og sette i halsen. Han skjønner ikke at han må snu på hodet når han skal kaste opp, så dette er noe vi alltid må passe på så han ikke setter i halsen og blir kvalt. Når han er som dette, er det også veldig vanskelig å få øyekontakt. Så dette river veldig godt i mammahjertet. Ikke greit å se babyen sin sånn. Men han må igjennom dette stakkars. Nå har han fått noe å sove på, så nå vi håper han kan få sovet litt ut. Vært en veldig lang dag for en liten kropp! <3







Tatt ultralyd av nyre og urinveiene i dag, men har ikke fått noe svar enda! Han har fortsatt blod i urinen. :( 

 

     

16.02.2016 Blogg

Historien til Herman i bilder! Obs obs!! Sterke bilder!!!

Vi er så utrolig stolt av gutten våres! Så vi vil så gjerne dele noen bilder med dere og vise dere hva vi har vært igjennom. Men ops ops, sterke bilder!!!!  

 


Vi har fått en smokkegutt <3

Fødselsdagen, kun 9 timer gammel. Det var da de telte timer.  

1 dag gammel, nå teller vi dager. 

Operasjons dagen før operasjon. Som tok 4 laaaange forferdelige timer.


Endelig var han ferdig og operasjonen gikk veldig bra, og vi fikk endelig lov til å komme inn å hilse på igjen <3


Første gang han fikk lov til å ha på seg klær, ser jo så mye friskere ut med en gang <3


Veldig godt med smokk, endelig flyttet de tuben opp i nesen. 


Ikke lett å sove når pleierne trenger arbeidslys, godt det finnes kosekluter.  

Endelig får vi lov til å være litt våken. 


Det er så utrolig rart å se at babyen din gråter, men det kommer ikke ut en eneste lyd. Dette er pga tuben til respiratoren.

Nalle har vært med fra dag en. 

ENDELIG!!! Etter 6 laaaange uker får jeg endelig lov til å ha deg på fanget. Dette var helt magisk!


Alle barn får en diplom og en Rasmus etter en operasjon. Nok en god følgesvenn! 

Dagene gikk og du ble mer og mer aktiv og mer og mer baby. Du begynte å dra i ledninger og i tuben. Til slutt ga pleierne opp og satte på en vått <3 


Endelig kom du deg etter den verste lungebetennelsen og du kunne få lov til å ha på deg dine egne klær <3 

Dette er bare noen få bilder av mange tusen som er blitt tatt. Kommer til å legge ut flere, men nettet på foreldreovernattingen her ikke av det beste og det tar 100 år bare å laste opp noen få. 

#sykehusbarn #sykehuslivet #riksen #rikshospitalet #barneavdelingen #oslo #mamma #stoltmamma #mammablogg #familie #familieblogg #barn #baby #bilder #foto #historie 

16.02.2016 Blogg

Vi venter og venter og venter!!!

Jeg er egentlig en veldig utålmodig person. Men når man har vært igjennom så mye som det vi har vært igjennom, så finner man seg i at man må nesten bare vente. For det er ikke vi som bestemmer her. Det er legene. Og noen ganger har man egentlig bare lyst til å ta tak i dem å kaste dem ut vinduet. Men, man biter tenna sammen og tenker seg om en gang til og ser at dette faktisk er det beste for sønnen din. Sånn som i dag, når vi da kommer opp og han ligger forsatt på respirator. De kunne jo ikke love noe i går, men allikevel blir man veldig skuffet og lei seg. Men, så vet man også at dette er det beste for han. For da er han ikke klar enda, men kanskje i morgen. Vi får se. Vi må bare vente og vente og vente til supermann er klar. 

Det ble tatt ny EKO av hjertet i dag, for å bare dobbelt sjekke at Duktusen fortsatt var lukket. For den "dingsen" de lukker den med kan faktisk løsne og dra på tur rundt om i kroppen. Men den satt fortsatt fast, og ikke noe lekkasje. (les forrige innlegg vist du ikke skjønner hva jeg snakker om) ;)

 

Planene fremover nå de nærmeste dagene er jo da å prøve å få han av respirator, ta nye bilder av lungene og ultralyd av magen. Bilder av lungene er bare ren prosedyre, for å se om det har blitt noe mer eller mindre fortetninger. Men ultralyd av magen blir tatt fordi han har blod i urinen sin. Legene sier det er på grunn av inngrepet i går. Men når jeg da sa at han hadde hatt det før også, så ville de ta nye bilder av magen og spesielt av nyrene og urinveien.

Endelig i dag så åpnet han øynene litt, var ikke akkurat så mye kontakt å få stakkars, for han får mye smertestillende og muskelavslappende enda. Men det var utrolig deilig å se de vakre øynene hans igjen <3

#sykehusbarn #riksen #rikshospitalet #oslo #venting #mamma #mammablogg #familie #familieblogg #barn #baby #stoltmamma



    

15.02.2016 Blogg

Når et lite inngrep må til!

Noen ganger så ønsker man seg positive svar på prøvene når man står opp i det hele og er ganske frustrert når barnet ditt er så syk, og du ønsker at legene bare kan si at den og den behandlingen trenger han så er han oppe å går igjen. Men når man da får svar på alle infeksjons og virus prøver, og alle er negative. Da føler du deg ganske hjelpeløs, fordi du vet det feiler sønnen din noe, men du vet ikke hva. Når vi kom hit på torsdag så var vi nesten bombe sikre på at han hadde fått en ny lungebetennelse eller i verste fall et virus. For han var skikkelig dårlig, pustet veldig fort, hadde fortetninger på lungene, feber og var veldig slapp og blek, og at han hadde vist tidligere at han hadde vondt ett eller annet sted.

Når vi kom hit på Riksen så var han igjennom mange undersøkelser, de tok røntgen av lunger, CT av lunger, ultralyd av magen og EKO av hjertet. Under EKO undersøkelsen så de at Ductusen var forsatt åpen. Denne skulle egentlig vært lukket, noe den skulle klare på egenhånd. Vi fikk jo beskjed her i romjulen at vist den ikke lukker seg selv etter nyttår så skulle de gå inn å lukke den for han. Men når det da ble tatt ny EKO på ny året viste den at den var på vei til å lukke seg og at man ikke trengte å gjøre ett inngrep. Det ble også tatt EKO på Drammen hvor vi fikk beskjed om at den var nesten igjen, den var veldig veldig liten. Men noe har skjedd, den har da åpnet seg igjen når han tok ny EKO nå på fredag. Og den var stor, så stor at det ble snakk om at den måtte lukkes nå over helgen. Så i dag ble den lukket. Ett inngrep som gikk over 2 laaaange timer. Inngrepet i seg selv er ikke så skummelt, men det at han måtte i narkose var vår største bekymring. De går inn med et kateter igjennom hovedpulsåren fra lysken og jobber seg oppover og lukker den med de kaller for paraply eller en spiral. Et så lite inngrep at de ikke trengte å sy. Ligger nå bare med en liten kompress over. 

Litt fakta om hva en Ductus er:


 

Ductus arteriosus (DA) er betegnelsen på en blodåre/kanal som forbinder hovedpulsåren (aorta) med lungepulsåren (arteria pulmonalis) like utenfor selve hjertet. I fosterlivet er DA en essensiell del av fostersirkulasjonen. Blod med surstoff fra morkaken blir pumpet fra hjertet mot lungene. Lungene trenger ikke dette blodet, og blodet blir isteden kanalisert via DA til hovedpulsåren og ut i kroppen. Etter fødsel lukker DA seg vanligvis i løpet av noen få dager. Denne prosessen utløses av et komplisert samspill mellom økt surstoffinnhold i blodet og stoffer som utskilles i kretsløpet. Hos noen barn forblir DA åpen. Pga diagnosen til Herman og fordi han måtte igjennom operasjon måtte legene holde Ductus kunstig åpen. Hvis DA ikke lukker seg, vil blodstrømmen over kanalen reverseres i forhold til fostersirkulasjonen. Avhengig av størrelsen og trykkforskjellen over PDA, vil blod som pumpes ut i den store pulsåren (aorta) strømme gjennom ductus og tilbake til lungene, istedenfor ut i kroppen. Dette medfører at mer blod enn vanlig går til lungene. Det belaster både lunger og hjertet og på sikt kan det føre til økt blodtrykk i lungekretsløpet. Noe Herman har hatt problemer med og har gått på medisiner for å stabilisere det høye trykket i lungene. 

Nå som de har gått inn å lukket ductus skal vi vist kunne se store forandringer bare i løpet av få dager. Så dette blir veldig spennende for oss når han, etter planen i morgen skal få lov til å komme av respirator og våkne til, vist han oppfører seg pent over natten. Og vi gleder oss så masse til å kose og se smilet hans igjen. 

Nå har jeg og Herman en aldri så liten stelle-date, altså dagens høydepunkt for mor. 


Nalle er alltid med <3 

#sykehusbarn #riksen #rikshospitalet #oslo #syktbarn #barn #mamma #mammablogg #familie #familieblogg #bamse #kanin #nalle 

15.02.2016 Blogg

Vår lille Supermann!!!!

Det å få et frisk barn i seg selv ville jeg tro er krevende, men det har ikke jeg opplevd. Jeg har kun opplevd det å få et alvorlig sykt barn. Noe man egentlig ikke kan se for seg, før man står rett oppi det. Og jeg respekterer de som ikke skjønner hvor alvorlige nyfødte babyer kan være. For man ser jo bare de som er født friske og fine, og som kommer hjem etter 3 dager. 3 mnd har gått og vi er forsatt på sykehuset. Nesten tilbake til utgangspunktet fordi Herman, som han heter, vår lille supermann, ble dårlig igjen og måtte på respirator igjen. En maskin som puster for han. 

For dere som ikke kjenner vår lille Herman Johan, så ble han født den 13.11.2015 på Drammen sykehus med Diafragmahernie ( mellomgulvsbrokk) Der høyre lunge egentlig var, der var det tarmer, magesekk, lever og nyre. Han ble kjørt i hu og hast inn til Riksen samme dag. Den 17.11.2015 ble han operert og organene ble plassert ned igjen i magen. Operasjonen gikk knirke fritt, men siden alle disse organene hadde tatt plassen til høyre lunge hadde han da bare den venstre lungen som fungerte, så vidt. Venstre lunge var punktert og funket ikke optimalt. Men med litt tid begynte høyre lunge å "blåse" seg opp, venstre lunge ble "tett" og verdiene begynte sakte men sikkert bli litt bedre.

Opp og ned turer. Som er berg og dal bane. Like ustabilt som en usikker håndgranat. BOM!!!! Så fikk han sin første lungebetennelse, en liten en. Men vi syntes jo dette var ille nok. Men nei da, dette var bare smuler i forhold til det vi skulle igjennom de nærmeste ukene. Han kom seg igjen etter den 1 og den 2 lungebetennelsen. Men hadde alltid en infeksjon i kroppen, og gikk på antibiotika 24/7. Og en dag, reagerte  han på den ene han fikk. Begynte å få utslett over hele kroppen, og legen valgte å ta han av antibiotikaen han gikk på da og begynne på en annen. Og da ble det sluppet en ny bombe. Det snur fort, veldig fort. Den dagen fikk han endelig lov til å få på seg klær. I en sliten, ihjel vasket body. Jeg kjente dette ikke var greit, han skulle ha på sine egne klær. Så jeg løp ned. Snudde bagen hans på hode, fant en boby og løp opp igjen og sto klar til å kle på han, hvor jeg så han ikke hadde body å seg lengre. Han hadde blitt dårlig igjen og fikk ikke lov til å ha på seg noen klær. Jeg sto der med tårer i øyene, han hadde fått en skikkelig kraftig lungebetennelse, en av de verste han har vært igjennom. Så ille at vi var redde for at han ikke ville kunne klare seg. Lungebetennelse er noe man ikke kommer unna så lenge man ligger på respirator over lengre tid. 

Vi har vært mye frem og tilbake på de forskjellige avdelingene og sykehusene. På grunn av diagnosen til Herman, og puste problemene hans, så kan han bli fort veldig dårlig. Vi startet på Barne intensiven, var her i 6 uker, så over på kirurgisk barnepost, var her i 11 dager , prøvde å komme oss til Drammen sykehus, men da var det tilbake på Barne intensiven igjen pga enda en lungebetennelse, og var her nesten 1 uke, så tilbake til kirurgisk barnepost fra torsdag til mandag, så etter 3 forsøk kom vi oss endelig til Drammen, var der i 3 uker, så var det tilbake på Riksen igjen på Barne intensiven hvor vi er nå. Han er stabil, men ligger på respirator igjen.  

Dette er bare smuler fra et helt brød. Jeg kommer til å oppdatere bloggen videre med diagnosen til Herman, hans tilstand fremover og hans frem og tilbake skritt, hvordan det er å bo på sykehus og vårt nye liv som foreldre til en krevende liten supermann.  

 


 

#sykehusbarn #barneavdelingen #riksen #rikshostbitalet #barneintensiv #oslo #superman #stoltmamma #blogg #mammablogg #familie #familieblogg #baby #gutt 
 

  

06.10.2015 Blogg

Jeg har overlevd fordi jeg sa i fra!!!!

Jeg gjør dette i håp om å kunne nå ut til de som trenger det. Kanskje jeg kan hjelpe noen. Selv om jeg klarer å leve med dette er det forsatt tøft for meg. Iallefall å blogge om det. Mange vonde minner dukker opp. Men for hver dag og hvert år bli jeg sterkere. Men jeg elsker det livet jeg lever i! Det kunne ikke vært mer perfekt, men det er kun fordi JEG SA I FRA!!!

 

For de som kjenner meg vet min historie.

 

De vet at jeg ble seksuelt misbrukt i alder fra 5 til jeg var 11 år. Jeg går ikke rundt på gata å roper det ut, men jeg kan fint snakke eller blogge om det vist det er behov for det eller andre trenger å høre mine erfaringer og hvordan jeg kom meg ut av det som var et h....vete! Når man er så liten som 5 år, skjønner man ikke helt hva som skjer. Hvorfor han gjør det? Er dette normalt? En på 5 år har ikke disse tankene og vet ikke at hun/han skal si stopp!!!! Jeg hadde iallefall ikke det. Hva jeg tenkte akkurat da er vanskelig å si! Men noe skjedde med den lille livlige og glade jenta jeg en gang var. Jeg er forsatt en rolig jente og gjør ikke mye ut av meg den dag i dag. Forsatt redd for å åpne kjeften for å få ut noen enkle ord. Selv om han aldri gjorde meg noe vondt, han var ikke en voldelig person. Men det hente jeg fikk en ørefik men ikke noe mer. Hadde aldri noen blåmerker når jeg kom hjem. Det var etter denne stillheten mamma begynte å stille spørsmål. Jeg klarte ikke å konsentrere meg på skolen og fikk diagnosen Dysleksi i en alder av 8! Mandag, tirsdag og onsdagen gikk tankene mine ut på hva som skjedde den helgen. Hvorfor? Hvordan? Er det bare meg? Er det noen andre som vet det? Er det derfor ingen vil leke med meg? Så kom torsdagen! I morgen blir jeg hentet igjen. Hva kommer til å skje denne helgen? Skal jeg ringe å si at jeg ikke vil komme denne helgen? Hva skjer vist jeg gjør det? Han vet hvor jeg bor. Og dette skjedde faktisk en gang. Hvor jeg sa jeg ikke ville komme, hvor han likevel dukket opp! Jeg var livredd, men turte ikke å vise dette til mamma. Fredagen kom, og prøvde ofte å late som jeg var syk. Mamma så jo et mønster etterhvert. Men der og da fikk jeg en paracet og ble sendt på skolen. Fredager var verst, skoledagen var ofte kortere den dagen og den klokka gikk alt for fort. Tiden av inne for å dra til han. Alle andre løp ut, alle var så glade over at det endelig av fredag og det var helg. Jeg derimot brukte lang tid på å kle på meg og gå ut mot skolegården og over til parkeringsplassen for å lete etter den sorte bilen med sotet ruter der han sto å ventet på meg.

 

Mange helger kom, årene gikk og en dag fikk jeg nok! Jeg var 11, og satte meg på bakbeina! Jeg ville ikke dra til han igjen! Det var da mamma satte seg ned meg og begynte å stille spørsmål. De vanskelige spørsmålene jeg egentlig ikke ville svare på. Men jeg viste jeg kunne stole på henne. Jeg viste at hun ville hjelpe meg! Etter alle disse årene hvor jeg hadde nektet alt sammen. Men likevel ga hun aldri opp. Hun viste det var noe galt. Og dette hadde hun vist i mange går, men kunne ikke gå videre med det og hun var ganske så frustrert. Fordi jeg ikke ville si noe. Jeg var redd, jeg syns det var ekkelt og jeg følte meg medskyldig. Jeg trodde en periode at dette var min skyld. At det var noe galt med meg. Jeg følte meg dum, følte meg brukt og rett og slett råtten. Men med god hjelp fra familie, bup og psykologer kom jeg meg igjennom prosessen sakte men sikkert! Jeg kom meg så vidt igjennom ungdomskolen, kanskje ikke akkurat mors beste barn de årene der. Men det var en grunn til at jeg var den var jeg. Jeg var sint, sint på denne mannen som hadde ødelagt livet mitt. Men så snudde alt seg når jeg begynte på videregående. Jeg møtte mannen i mitt liv. Hvem skulle tro det, i alderen av 16 år. Ofte tenker man at slike forhold ikke varer, iallefall heller ikke med den bakgrunnen jeg hadde og den måten jeg oppførte meg på. Men kjærlighet tar over alle andre følelser. Vi har ikke hatt det lett, på grunn av meg og mine problemer. Men vi har klart det. Han har vært en utrolig god støtte og har vært med på å gi tilbake livet jeg fortjener.  

 

Ting tar tid, slike hendelser blir ikke borte over natta og man kan ikke rømme fra dem. Men man kan lære seg å leve med det! Men da må man si ifra. Be om hjelp, ikke bare sitt der og tro at en dag så vil det gå over. For nei, det gjør ikke det. Gå til den personen du stoler på, trenger ikke å være mamma eller pappa. Kan være hvem som helst. Jeg skal ikke si det er lett, for det er det overholde ikke, jeg også har mine problemer den dagen i dag. Hvem har ikke det?, men jeg vet at vist jeg ikke hadde sakt ifra og vært åpen om det i etter tid, hadde jeg ikke sittet her i dag. Jeg hadde ikke hatt det livet jeg har nå. Jeg er faktisk ganske stolt av meg selv. Jeg stoppet en mann, det var ikke bare jeg som var der de helgene. Det var også flere jenter. Også gutter. Han fikk sin dom og satt i fengsel. Om det hjalp noe det vet jeg ikke, han er jo en syk mann. Men jeg stoppet han der og da. Og hjalp kanskje de andre barna som også ble misbrukt.  

 

Gjør som meg!!!! SI I FRA!!!!!!, få hjelp og få tilbake livet ditt og lev det livet du fortjener. <3      

22.09.2015 Blogg

Jeg sa faktisk NEI!!!!!

Det er veldig mange som sier NEI til ting de ikke vet hva de sier NEI til! 

 

NEI - Jeg skulle aldri ha barn. Og her sitter jeg uke 35 og stor koser meg med bolla mi <3 

NEI - Jeg skulle aldri bo i blokk. Og her sitter jeg og nyter utsikten selv om det er dårlig vær i dag. 

NEI - Jeg skulle aldri starte opp for meg selv igjen. Og nå er jeg forhandler i Forever Living og syns dette er så gøy og spennende. 

NEI - Jeg skulle aldri ha akvarium. Noe så harry. Og hvem sitter på gulvet og følger med som en idiot? Jo det er meg. Er jo så gøy. 

NEI - Jeg skulle aldri tørre å gå ut av min egen komforsone og snakke med andre nye mennesker. Men det har jeg faktisk klart, takket være Forever :D

 

NEI - Jeg klarer ikke å spise frokost, aldri klart i mine 26 år. Nå dør jeg vist jeg ikke får frokost. Kan ha noe med graviditeten å gjøre. Men jeg har iallefall startet en god vane! 

NEI - Jeg gidder ikke å legge om kostholdet og få i meg dissa vitaminene. Er for dyrt og unødvendig. Hadde jeg forsatt hatt den innstillingen der hadde jeg aldri vært ute av senga eller leiligheten. Jeg hadde ikke orket noe som helt, og det vet jeg! For jeg har vært der! Og nå lever jeg livet hver dag takket være Forever!  

 

Har du noen gang tenkt tilbake på hva du faktisk sa NEI til en gang i tiden? Men nå sitter der med en god og positiv følelse på at du faktisk turte å si JA! Og hvordan livet ditt har blitt fordi du ombestemte deg? Eller er du forsatt på NEI og ser alle andre suser forbi deg i livet fordi at de tørr å si JA! Men, så klart det er lov å tenke seg om! Planlegging er super viktig. Men det å si JA det har iallefall ikke skadet meg! 

 

Ønsker alle en super fin dag!!!

 

 













08.09.2015 Blogg

Søvn? Hva er det???

Det er nå det begynner har jeg skjønt! 7 uker før termin! Med søvnløse netter! Får jo god trening til han kommer ut da! Men han har jo snudd seg, og det betyr jo at alle spark går oppover! Altså retning ribbenene! AU!!!! Har noen, noen gang bristet ett ribbein under ett svangerskap?? De fleste sier til meg, du skal være glad han ikke sparker nedover! Tro meg, ikke lenge siden han snudde seg! Det er faktisk ikke store forskjellen nå som det var for 3 uker siden! Fortsatt AU!!!! Og jeg er helt sår og støl innvendig! Så dag nr 2 som jeg er helt zombie, drikker kaffe og aloe gel for å fungere her! Og ja, jeg vet at det kommer til å bli mye verre! Men jeg ville tro at da kommer morsinstinktet inn og det kommer til å bli så annerledes. Og vi gleder oss mer og mer for hver dag, for hver uke som går nå! Og de stakkarslige 7 ukene som er igjen, de vet jeg kommer til å gå fort! Men det er også fordi jeg er så sikker på at han kommer før!

Den berømte foten jordmora syns var SÅ fin! 

 

 





 

Ha syns dere om navnet: Herman Johan??? 

  

01.09.2015 Blogg

Insta og snap!

Hei hei! :)

Legg meg til på Instagram og Snap da vel! 

 





Ha en fin dag :)

10.08.2015 Blogg

Hormoner ute av kontroll!

Ja jeg skyller på hormonene! Bare det å sitte her å tenke på at min beste venninne, jenta mi! Kommer hjem fra Bangkok i morgen, hun har bare vært borte i 5 uker, lenge nok det! Men det får meg til å hyle. Så da går jeg rundt her da å tørker tårer da! Tøffingen har vært på Backpacker tur med sin kjæreste! Noe jeg aldri (sorry) hadde trodd hun ville ha gått med på eller i det hele tatt tenkte på å gjøre. Jeg må bare si at jeg er så utrolig stolt av deg! WOW!!!! Du har vokst utrolig mye på bare 1 år. Jeg gleder meg så utrolig mye til du har dine to bein igjen på norsk jord! Håper du har en fin flyreise hjem. Masse glad i deg <3 

 





Gå inn på evelyn.blogg.no for å se på reisen hennes, hun vil nok sikkert oppdatere bloggen etter hun har kommet seg igjen! Laaaang flytur, stakkars <3 

07.08.2015 Blogg

Det er nå det starter!

Heisann!!!

Hatt ett par bloggdager fri, jobbet litt med business min og hatt besøk av familie. Noe som alltid er koselig, men mest koselig når man har større leilighet og vi slipper å krangle om plassen!

Nå begynner jeg å merke graviditeten for fult her. Om natta må jeg bruke HELE kroppen min for å kunne snu meg, som også gjør dritt vondt! Når jeg vil ligge på høyre side så vil han ligge på venstre. Ligger jeg på ryggen, noe som er behagelig for en liten stund begynner han å turne rundt. Jeg er helt øm i magen når jeg våkner opp om morgen og jeg klarer ikke å bøye meg eller noe de første timene. Går bare rundt å vagger, hehe! Og mens jeg går rundt å vagger, puster jeg som hvalrost! Tror det begynner på bli ganske så trangt her nå! Også er jeg sinna på alt, absolutt alt. Stakkars de som er rundt meg. Hehe! Gjør jo alt jeg kan for å være grei og smile pent. Men det er pokker ikke lett noen ganger! Hormonene er på topp! Magen klør og føttene mine har begynt å hovne opp! Ryggen er vond og kramper i tærne. Dette er ingenting egentlig, dette kan jeg leve med (tror jeg) i 12 uker til, MEN! Jeg har begynt å gulpe!!!! MARERITT!!!! Hater å gulpe eller kaste opp! Noe jeg takk og lov ikke gjør enda! Men gulping er så ekkelt! Tar gjerne til meg råd og tips til hva jeg kan gjøre for å slippe dette, takk! 

Det er lov å klage litt, hehe! Når man er gravid! Og når alt dette bare plutselig kom nå denne uken, i uke 28! Også midt i ferien da gitt! 



Yes da! Ikke så lenge igjen da. Jeg tror jo at han kommer før. Men vi får se! I mellomtiden så skal jeg vagge meg bort på Barnas Hus og bestille litt babyutstyr.

Vi snakkes! 

04.08.2015 Blogg

Når du tror du har alt klart!

Heisann sveisann! 

Nå sitter jeg her god og mett etter en aldri så god biff middag! Gubben stakk av med en pose full av godis og øl! Så da kan jeg sitte litt for meg selv å spise godis og jobbe litt og sånt! Deilig med ferie!

Det ble ikke noe shopping på Barnashus i dag som jeg hadde håpet på, hadde sett for meg den og den vogna. Den var perfekt, trodde jeg da! Men sånn ble det ikke! Men det er like greit egentlig. For jeg er slik at ting må planlegges nøye og jeg må virkelig være 100% sikker. Men ikke lett når man bare har sittet å sett på nettet! Jeg er ingen nettshopper overhode, hater det! Jeg må gjøre det på den gamle måten, dra i butikken, ta å føle på varen! Noen ganger blir også noe gjort på impuls, men noe så viktig som barnevogn, bilsete og sånne type ting må jeg tenke meg om 1000 ganger før jeg bestemmer meg helt! Vi fikk sett og testet div vogner, sett på noen bilseter og seng og sånt. Men vi fikk med oss noen kataloger hjem som damen i butikken ville vi skulle gå igjennom også lage en liste over hva vi ville ha, også så komme tilbake i slutte av uken! Grunnen til at vi også valgte å dra tilbake med en liste er fordi vi får bedre betingelser og priser, også vist man blir medlem i kundeklubben! Noe vi også er nå. Penger spart! Anbefaler også å bli medlem av andre ting også! Var å hentet ut BabyBox på Apotek1, medlem av Pampers! Da kan jeg stryke noen flasker og andre ting fra lista ;) 

Selv om vi ikke fikk shoppet noe i dag, legger jeg ut noen bilder jeg hadde liggende av hva vi har shoppet og fått! 

 













Og nå kom Thor med hammer'n! Så da logger jeg av her! Vi snakkes <3

03.08.2015 Blogg

Jeg har vært gravid i 197 dager! 86 dager igjen! <3

Hei hei alle sammen!

Jeg har endelig en uke ferie! Tid til å gjøre ting jeg ikke har tid til ellers! Og forberede litt til den lille kommer! Bare 12 uker igjen nå. Han kan jo egentlig komme når som helst. Men jeg håper han holder seg der inne noen uker til. Selv om jeg begynner å merke det nå, det begynner å bli trangt og han er VELDIG aktiv. Men han har ikke snudd seg enda! Jeg har trodd det noen ganger, men så snur han seg igjen! Ordentlig krabat.

Men i dag skal jeg fortelle dere om min graviditet! 

Jeg begynte som de fleste i januar mnd å sette meg nye nyttårsforsetter. Jeg ville få en bedre og sunnere kropp. Begynte som forhandler i Forever og drakk Aloe Vera og Argi + Begynte å få mer energi og var aktiv og begynte å bli fornøyd med kroppen min. Vi i Forever satt i spenning og ventet på C9 som skulle komme til Norge. Den skulle liksom sette kronen på verket. Men..... C9 fikk jeg jo ikke lov å prøve, og jeg måtte slutte på Argi + (kosttilskudd) Fordi.... Jeg var GRAVID!!!! På pilla til og med. Jeg var ikke i tvil, selv uten test. Jeg gikk bokstavelig opp 1 cup str i BH over natta!!!! Så da var det bare å kjøpe denne testen da, 20 februar ble den ene testen tatt og den var positiv!!! SHIT!!!! Hva gjør jeg nå??? Jeg ble kjempe stressa, klarte ikke å gjøre noen ting. Jeg bare satt der og nistirra på denne testen, klarte ikke å bevege meg! Jeg gikk rett og slett i sjokk. Noe gubben også gjorde. Han klarte ikke å si noe han heller! Men vi ble jo kjempe glade etter vi klarte å lande igjen! Nå gleder vi oss masse og vi begge syns dette er så stas! Vi har jo vært sammen i 10 år nå <3 Noen mente det også var på tide! Var i grunn enig, men vi hadde forsatt enkelte ting som skulle ha vært på plass først. Men....! Blir man noen gang klar for barn da??? Det tror ikke jeg!!!! 





Og så var det bare å klare å holde kjeft til de magiske 12 ukene hadde gått. Noe som ikke var lett. De nærmeste fikk jo vite det så klart. Men jeg var veldig kvalm disse ukene. Årets påskeferie gikk bort i mye søvn. Jeg hadde jo planer om å gå ski på Norefjell og spise masse påskegodis. Det kunne jeg jo bare glemme! Men selv om jeg gikk rundt å var kjempe kvalm i 12 uker, så kom det aldri noe opp. Og det er jeg så takknemlig for. For det er det verste jeg vet. 

Ukene gikk, magen begynte å vokse! Utrolig gøy! Og så gøy det var å si det til resten av familien og venner! Også glad for at jeg har tatt bilder. Anbefaler det til dere der ute at dere også gjør det. Bare med en bedre fotograf. Hihi.

7 uker

11 uker

Endelig begynner magen å vises for fulgt, og som den har vokst bare på noen uker. Selveste 17 mai kjente jeg første bevegelse. Da var jeg 17 uker. <3 Noe man aldri kommer til å glemme, tror jeg da. Men greit å notere ned! I uke 18 var vi på ultralyd og krabaten ville jo ikke ligge i ro! Stakkars jordmora ble jo helt svett, hun fikk jo ikke målt han. Men etter en liten stund lå han i ro, men han lå langt nede og det var vanskelig for jordmor å se kjønn. Men vi fant den til slutt, og vi så tydelig at det blir en gutt. Vist vi ikke har blitt lurt noe veldig da, det skjer jo! Men vi er veldig sikre.  

Navn til barna mine noterte jeg for mange år tilbake! Vi vil gjerne bruke Herman, men vet ikke om vi bruker det som hoved navn eller mellom navn enda. Men jeg har flere å velge mellom, også at man må se det an på bebisen når den kommer ut!


Herman

Vinjar

Varg

Emrik

Sno

Ansgar

Solan

Theis

Denis

Litt spesielle navn, men jeg ønsker ikke å ha navn som allerede er brukt opp. At i den klassen han begynner i så heter 10 andre gutter det samme, fordi det var popis å kalde barnet det og det det året han/henne ble født!





19 uker

26 uker

Svangerskapet så langt har rett og sett vært en drøm, bare vært litt sliten til tider. Noe som helt sikkert er normalt. Nå er jeg i uke 28, bare 12 uker igjen! Noen sier det går fort, andre sier det går sakte!!! Jeg vet ikke, min første graviditet dette her. Men håper jo det går fort. Har jo så lyst til å hilse på han. I morgen skal vi på Barnas hus å titte litt, kanskje shoppe vogn, bilsete og sånt. Men planen er å bare dra å se, teste og planlegge litt! Meldt regn i morgen så da er det jo greit! 

02.08.2015 Blogg

Endelig kom kvelden de hadde ventet på!

God søndag alle sammen!

Jeg er litt redusert i dag, selv om jeg ikke drikker noe alkohol. Men vi hadde innflyttningsfest i går. Og det tar på å være vertinne for første gang. Men så utrolig gøy det er. Kjøpe inn ferske blomster, solsikker er min favoritt nå på sensommeren. Og bake med ferske råvarer og bær, og pynte leiligheten litt ekstra fordi man får gjester. Jeg stor koser meg. Ostekakene lagde jeg dagen før, altså fredagen. Og sjokolade-muffinsene lagde jeg på dagen, fordi de er best når de er helt ferske.Og det falt i smak det, tomt er det iallefall. Det ble en lang dag, med mye stress, mye kos, mye latter og store diskusjoner. Som jeg ler meg skakk av noen ganger. Denne vennegjengen er bare best <3 Kom meg i seng etter hvert, men da var jeg jo så klart overtrøtt og gira på alt for mye sukker og da går skravla gikk i ett, stakkars gubben, haha! Men tok ikke lang tid før jeg blåste av og dro inn i drømmeland!

















 Håper dere også ha hatt en super helg og kost dere masse med deres venner! For det har jeg <3

Snakkes!!!

11.05.2015 Blogg

Huskeliste til 17 mai!

Hei hei alle sammen der ute!

Er dere klare for den store dagen? Altså 17mai? Er du sikker på at du har alt du trenger? Passer kjolen eller bunaden? Har du husket å rense dressen?  Frisør timen tror jeg du egentlig bare kan glemme nå! Så et godt tips, gå å kjøp deg et hårbånd med blomster. Det er så vårlig og fint, og alle kler det. Jeg har så vidt begynt å handle inn, men har litt igjen! Men jeg skal ikke være hjemme å være vertinne så lista er ikke så lang, men kunne ha vært mye lengre. 

 

  • VIKTIG - Gnagsår plaster 
  • VIKTIG - Solkrem. Vi håper jo så klart på sol 
  • Og med sol, trenger vi også solbriller
  • Allergipiller 
  • Kontanter til pølser, kaker, is og lotteri 
  • Selv om det ikke skal regne, paraply
  • Selve flagget
  • Kamera, men mobil funker jo også
  • Vaske bilen
  • Strømper 
  • Sminke 
  • Mansjetter 
  • Kjole/dress/bunad  
  • Sko
  • Hår spray
  • Vannflaske  

 



 

Vist jeg har glemt noe nå så vær så søt å si ifra. Noen ganger har jeg hukommelse som en gullfisk.  

Vi snakkes

10.05.2015 Blogg

10 gode grunner til å fikse seg litt ekstra!

Hei hei søte lesere der ute! 

Dagene og uka har ikke vært så bra, også en grunn til at jeg ikke har blogget noe. Men sånn blir det noen ganger dessverre, og jeg har hatt utrolig mye vondt i hode og nakke. Og jeg liker ikke å ta smertestillende vist jeg ikke må. Så da har jeg mer eller mindre grinet til meg massasje fra både gubben og lillebror. Men har forsatt vondt i hodet. Og ting har skjedd her også. Mye stress, sorg og tanker. Så det kan være mye av grunnen til stiv nakke. Men jeg tenkte jeg skulle komme med noen gode grunner til å piffe seg litt ekstra opp når man er litt nede. Bruke litt mer tid på seg selv, bruke mer tid på badet, gå til frisøren, fikse negler eller gå på shopping! 

 

  1. Du er syk, har influensa
  2. Du har uken din
  3. Er deprimert / har en ræva dag
  4. Kranglet med kjæresten
  5. Fått sparken
  6. Gått med migrene i 2 uker 
  7. Du er i dyp sorg
  8. Når man er gravid
  9. Krasjet bilen
  10. Eller du bare føler for en dag for deg selv, og ja! Du fortjener det helt sikkert.      

 

Det finnes sikkert mange andre gode grunner også. Men det viktigste er at du tar var på deg selv når du trenger det mest. 

Når jeg har dårlige dager, som jeg har hatt i det siste. Bor jeg mer eller mindre på badet med Radio Nrj på fult. Jeg fikser alt av negler, vipper, bryn og hår. Dette gjør jeg for å få opp selvtilliten igjen og gi meg selv en liten positiv dose. 

 

 



Vi snakkes!

Les mer i arkivet » September 2017 » August 2017 » Juli 2017
hits